Sangen jeg hadde på hjerna på vei til den første ultralyden...

Come stop your crying
It will be all right
Just take my hand
Hold it tight

I will protect you
From all around you
I will be here
Don't you cry

For one so small,
You seem so strong
My arms will hold you
Keep you safe and warm
This bond between us
Can't be broken
I will be here
Don't you cry

'Cause you'll be in my heart
Yes, you'll be in my heart
From this day on
Now and forever more

You'll be in my heart
No matter what they say
You'll be here in my heart, always

When destiny calls you
You must be strong
I may not be with you
But you've got to hold on
They'll see in time
I know
We'll show them together

Oh, you'll be in my heart
No matter what they say
You'll be here in my heart,
I'll be there always
Always

...

It starts with one thing
I don't know why
It doesn't even matter how hard you try
Keep that in mind
I designed this rhyme
To explain in due time
All I know
Time is a valuable thing
Watch it fly by as the pendulum swings
Watch it count down to the end of the day
The clock ticks life away

It's so unreal
Didn't look out below
Watch the time go right out the window
Trying to hold on, but you didn't even know
Wasted it all just to watch you go
I kept everything inside
And even though I tried, it all fell apart
What it meant to me
Will eventually be a memory of a time when

I tried so hard
And got so far
But in the end
It doesn't even matter
I had to fall
To lose it all
But in the end
It doesn't even matter

One thing, I don't know why
It doesn't even matter how hard you try,
Keep that in mind
I designed this rhyme,
To remind myself of a time when
I tried so hard
In spite of the way you were mocking me
Acting like I was part of your property
Remembering all the times you fought with me
I'm surprised it got so
Things aren't the way they were before
You wouldn't even recognize me anymore
Not that you knew me back then
But it all comes back to me in the end
You kept everything inside
And even though I tried, it all fell apart
What it meant to me will eventually be a memory of a time when

I tried so hard
And got so far
But in the end
It doesn't even matter
I had to fall
To lose it all
But in the end
It doesn't even matter

I've put my trust in you
Pushed as far as I can go
For all this
There's only one thing you should know
I've put my trust in you
Pushed as far as I can go
For all this
There's only one thing you should know

I tried so hard
And got so far
But in the end
It doesn't even matter
I had to fall
To lose it all
But in the end
It doesn't even matter

Tuvas dåp, 26.02.2012!

To stolte foreldre til dagens dåpsbarn! :)

Vi hadde leid menighetssalen som var akkurat passe for oss med våre 25 gjester. Her ser dere hvordan bordene var pyntet..

Midt på bordet sto en knallrosa hortensia som senere fikk blomstre i stua i Kirkebakken og hos Tuvas farmor. Ellers gikk fargene i limegrønt og mer rosa. Selvfølgelig..

Dåpskjolen hadde mormor sydd av sin gamle brudekjole og både mamman og onkelen til Tuva har blitt døpt i den. Kjolen var enkel og fin og ble sprita opp med en knall cerise-rosa sløyfe :) Ikke helt lett når hovedpersonen helst vil spise hele båndet...

Ta-taaa!

Magnus og Maria med familie (representert av Eldår og Elis) kommer og sier hei.

It`s showtime!!

Godt å hvile på pappas fang...

...og godt å ha noe å gjøre under gudstenesten også...

Når man ikke får sikle mer på sløyfa si så kan en heller se litt på de rare slektningene som sitter rett bak!

Under selve dåpen ble i tillegg til foreldre og faddere, kusinene Selma og Vilja, samt fetter Herman med fram for å se...

Tuva ville helst opp og sitte, men godtok vann i håret også :)

Selma hjelper til med å tørke

Forbønn :)

Etterpå ble Tuva tatt fram forran menigheten for å bli skikkelig presentert for folket, det var visst kjempestas, for ho dingla som bare det med de tøffelkledte føttene sine (godt at kjolen hadde krøpet litt opp da, ja!)

Mens vi andre sto nå der og venta mer eller mindre (Herman? ) tålmodige...

Laaaaaaang gudsteneste? Her ser vi f.v: Hilde (kjæresten til Ståle), kusine Selma, fetter Herman og onkel Ståle

Og her ser vi fetter Sondre som var noget redusert denne dagen...

Presten gratulerer etter at dåpen var vel overstått

Under nattverden ble det litt tid til ablegøyer også, og Tuva er selvfølgelig heeelt innforstått med det!

Hvem er dere a? Karius og Gullhår? :)

Kusine Vilja synes også gudstenesten dro ut i langdrag tror jeg... Men flink var ho!

F.v: fadder og onkel Vidar, foreldre, Tuvaluva, presten (som jeg har klart å glemme navnet på :S) og fadder og onkel Ståle!

Stolte besteforeldre! F.v: farfar Odd, farmor Solfrid, de tre obligatoriske, bestefar Torrey, ho derre presten igjen og mormor Anne Margrete :)

Og noen av de som fotograferte, f.v: Diana (samboer til Torgny), farfar Odd, kusine Selma, Magnus, bestefar Torrey, mormor Anne Margrete og onkel Torgny.

Å takk og takk og takk! Happy pappa på vei ut av kirka med Magnus og Maria rett bak. Ja, og så ho presten, da.... :)

Om ikke akkurat to dråper vann så er det ikke langt unna!

Tante Mari-Sophie og fetter Sondre på kjøkkenet i kirka

Mens vi ventet på at middagen (hjemmelaget finnbiff og potetstappe... mmmm..) skulle bli varm så minglet folk i kirka (ungene bla løp over alt = barndomsminner for mamman)

Og så så genialt at der var en tegnekrok! Tuva fikk flere fine tegninger som mamman har spart på i fotoalbumet fra den store dagen :)

Gavelistenedskriving! Mamman og hennes venninne Cathrine i full sving!

Og DER var fetter Sondre absolutt ikke i form, nei... Han fikk senere høy feber stakkars... Her sammen med tante Mari-Sophie og onkel Vidar.

Tror det var flere som var rimelig slitne på slutten av dagen... Her mormor Anne Margrete, onkel Torgny og bestefar Torrey etter kakene...

Cathrine og hennes Martin (11mnd) med dåpsbarnet iført dagens 2.antrekk ;)

Strike a pose med Magnus!

Flere som kan strike a pose med dåpsbarnet! Fetter Sebastian, tante Diana og fetter Oliver!

Gutta boys!

Den fyrste song eg høyra fekk..

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til mitt hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg,
så stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg no enno tidt
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som allting heilar.

Tuva Guneriussens første dager!

Natt til 3.september ble (ikke fullt så) lille Tuva født! Det hele startet med "7 dager på overtids-kontroll" på sykehuset kl 09 fredag den 2.sept. Her ble det konstatert at hun hadde et vekstavvik på 15%, og fordi jeg hadde høy blodprosent, (den medisinske grensen for når jordmor mener det er anbefalt å sette i gang fødsel er på 14% ) så fikk vi velge om vi ville se det an, eller sette i gang fødselen. Valget var ikke vanskelig å ta etter alle kontrollene hvor vi var blitt fortalt at hun muligens var litt liten, kanskje ikke vokste godt nok, at kurven hadde flatet ut, -og ikke minst alle kommentarene til folk og fe om hvor liten magen min var...

Så, det ble satt inn et kateter med en ballong som ble fyllt med saltvann. Innen vi kom hjem fra sykehuset så kjente jeg at ting holdt på å skje... Noen timer senere var riene regelmessige hvert 5. min og varte i ca 1 min. Men når vi ringte fødeavdelingen og fortalte dette så fikk vi beskjed om at det måtte være sånn i minst 2-3 timer...

Så jeg telte rier med en app på Runes iPhone, prøvde å sove i et par timer etter kl 16, og spiste middag kl 19. Da var riene etter hvert så kraftige at vi ringte føden igjen og ba om å få komme til en sjekk, og jodda... 4 cm åpning og full rulle! Da var kl 20 om kvelden.

Jeg rakk å ligge med riemåler/stresstest i ca 30 min, 1- 1 1/2t i badekar og så var det bare svusj inn på fødestua uten å rekke epidural eller noen slags form for smertelindring. Men fødselen gikk greit åkke som, og 4 t etter ankomst på sykehuset, dvs kl 00:15 så ble Tuva født! :)

Kos dere med bildene, flere kommer garantert! :D

Nyfødt og kald! Tuva blir holdt opp så mamma kan få sett litt

 ordentlig på ho, og ikke bare rett ned i hodebunnen mens

 ho lå på brystet mitt rett etter at ho var født.

 Jordmor fikk en perfekt start på vakta si, skulle man tro ;)

Med varme kluter rundt kroppen og mamma som madrass...

En skal tidlig krøkes! Snuppa er ikke mer enn rundt 1/2t

gammel før barnepleieren hjelper oss i gang m puppingen.



Etter at de nybakte foreldrene hadde fått et brett med mat, juice i sjampisglass og flagg til å feire med så var det tid for veiing og måling. De vitale mål var: 3235 g, 50 cm lang og 34,5 i hodeomkrets :) Barnepleieren ser ut som ho har verdens beste jobb, ja :)

Nam...



Nybakt onkel på barselvisitt! Ståle konstaterer som mange andre at

Tuva er en ekte Guneriussen... ;)



Farmor Solfrid og kusine Selma er også på barselvisitt på sykehuset.



Bare noen få dager gammel og allerede med et lurt glimt i øynene... ;)



En av favorittstillingene når ho skal sovne...



Pappakos!



Farmor på barselvisitt hjemme i Kirkebakken.



Endelig fikk farfar også hilse på! Han var forkjøla når resten av slekta var på barselvisitt på sykehuset...



En morgen etter å ha ligget hud mot hud på mammas bryst var det ikke så lett å våkne igjen,

så da fikk hun litt mer skjønnhetssøvn under dyna mens jeg puslet rundt.

Tenk å være så liten at ei pute kan brukes til madrass...

Kos,kos, kos!





Er det rart man kan sitte å se på dette ansiktet og bare glise mens hun sover??





Baby Bjørn`en blir testet ut en kort stund en formiddag, og jommen sovnet hun ikke godt der også!

På tide å gire ned før det er natta...



Etter hvert fant vi (og skuldrene mine...) ut at det var smart å skaffe seg en slynge

 å bære Tuva i. Det tar nok litt trening før hun klarer å slappe av helt i den, ja...



Slik så resten av familien ut da jeg kom ut i stua igjen etter å ha unnet meg en dusj... Samsoving er godt!





På stellebordet. Se så fiiiiin!! *stolt*