Testing, testing...

Kobla ut litt på jobb i dag med noen tester... Her er resultatene...

"test den mentale styrken"
Du er en mental supermann
Du er veldig bevisst om ønskene og motivene dine og er i stand til å forvalte dem konstruktivt. Du tar motgang på strak arm. Det eneste problemet er at du noen ganger bør beherske deg litt når du er sammen med andre. De kan bli skremt av besluttsomheten din. Men vær glad for at er født og oppvokst med et sterkt selvbilde - det er gull verdt!

Min kommentar: haha stemmer jo absolutt ikke!!


"Coopers test" (kondistest gjort i går)
Resultat: nivå 45, dvs i øvre skala av "bra kondisjon". Hadde jeg klart 300m til så hadde jeg havna på "svært bra".
Min kommentar: hadde vært kult å blitt like sprek som Rune politimann..hehe

"hvilken hodepinetype har du-testen"
Det dreier seg formodentlig om spenninger i nakkemusklene. Prøv massasje eller avspenningsøvelser og unngå dårlige arbeidsstillinger. Men i noen tilfeller kan årsaken være høyt blodtrykk eller mer alvorlige lidelser. Snakk derfor med legen.

Min kommentar: bombe..

Og så den beste... :"Er det på tide å skifte jobb?-testen"

Alarmlampene blinker!
Du har all mulig grunn til å være bekymret. Du er enten i feil stilling eller på feil arbeidsplass. Det er mulig du er usikker mht. karrieremålene dine, og kanskje tviler du rett og slett på dine egne kvalifikasjoner og har dårlig selvtillit.

Men løpet er ikke kjørt av den grunn. Du tenker f.eks. nok på karrieren til å ta deg tid til å svare på spørsmålene her. Du vil sikkert også overveie å ta mer ansvar for arbeidssituasjonen din i tiden som kommer.

Det er derfor en god idé å ta en prat med sjefen og forhøre deg om mulighetene dine på arbeidsplassen. Det vil høyst sannsynlig imponere sjefen at du utviser interesse for karriereutviklingen din.

Det neste du bør gjøre:
Du bør jobbe med selvtilliten og motivasjon. Du må gjøre klart for deg sev hva du egentlig ønsker å oppnå i arbeidslivet. Får du ambisjonene dine tilfredsstillt andre steder? Hvor ligger den største barrieren for å endre på arbeidssituasjonen, hos deg selv eller utenfor deg selv?

Du kan kanskje ha glede av kurs som ta for seg emner som personlig utvikling og kommunikasjon. Hvis du er tøff, foreslå da for sjefen at avdelingen får skreddersydd et kurs. Alternativt kan du gå i gang med å jobbe med de mentale barrierene. Les ev. bøker om emnet

Så.. oppsummering: Jeg er i utgangspunktet usannsynlig velutrustet mentalt for å takle stress og overbelastning på jobb, i tillegg er jeg i god form, noe som også burde hjelpe. Men, jeg har spenningshodepine og burde gjøre noe drastisk ang jobb.... Jah..

Pulsklokkedilla

Etter å ha testa den nye pulsklokka mi er dette observasjonene så langt:

Maxpuls på jobb, sittende stille, i tlf med kollega i sveits: 122
Hvilepuls liggende på sofa: 55

Gj.snitts puls gående på tredemølla (nivå 6): 122 (se over....)
Gj.snitts puls joggende (nivå 9.5): 155 - 165
Gj.snitts puls løpende (nivå 12.5): 175- 185
Maxpuls under treninga: 203 (ups...)

I natt skal jeg prøve den mens jeg sover :) Spennende, ka??? Uhm..

Hodet som ikke lar seg skru av...

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne akkurat det; skru av hodet... Som i natt. Etter en avslappende og koselig langhelg i Stavanger (sårt tiltrengt) så trodde jeg at jeg ville ta med meg denne god-følelsen i hvertfall noen dager fremover. Men neida.

Etter å ha varmet opp leiligheten, laget og spist middag og sett på tv i knapt 1 time kom rastløsheten snikende... Eller rettere sagt nedstemtheten som følge av at jeg var tilbake igjen, alene i leiligheten med kun få timer igjen til ny arbeidsuke. Ikke en gang en direkte forespørsel om å få besøk, eller påfølgende joggetur på glattisen gjorde at jeg ble nevneverdig mer klar for mandagen.

Men jeg sovna da fort. Bare ikke skikkelig. For mesteparten av natta gikk med til mareritt. Om jobben, om Karine, om kundebesøk, om alt jeg ikke har gjort, om mailer i innboksen, om telefoner som ringer. Om alt jeg må huske på, hvilken rekkefølge jeg må gjøre det for å bli ferdig i tide til kundebesøket skulle komme. Jeg drømte, våkna, sovna, drømte, våkna sovna. I 04-tida lå jeg våken i ca 1 1/2 time i rein frustrasjon over hjerna som spant på høygir. Heldigvis sovna jeg en gang rundt 05.30... Bare synd at jeg måtte stå opp 40 min senere...

Så i dag er hodet helt bomull. Armene henger og sleper når jeg går, skuldrene skriker etter å bli knadd myke og munnvikene henger nedover.


(-og i morra leveres jobbsøknad, garantert.)